Åpenbaringen i Silkeborg Du er her: Forsiden Rapporter og projekter Åpenbaringen i Silkeborg ÅPENBARINGEN I SILKEBORG Et besøg på Silkeborg Bibliotek Af Erling Gjelsvik, Bergen Danmarksferien forstyrres av den ukentlige forpliktelsen: En ny epistel skal mailes til BergensAvisen. Sent en ettermiddag ankommer jeg Silkeborg, på jakt etter en internett-oppkobling. Jeg henvises til bibliotektet. Skepsisen melder seg. I en middelstor norsk by vil du forvente at biblioteket er ferielukket i juli. I alle fall er det ikke åpent etter klokken fem på en fredag. Men joda, i Silkeborg er det åpent til sju. Lettet strener jeg inn med min diskett, og opplever en åpenbaring. Mest av alt kan du tenke deg å flytte inn Biblioteket i Silkeborg er innredet i en tidligere skolebygning som er smakfullt fornyet. Det slår deg med en gang du kommer inn: Her er ingenting spart for å kunne levere en offentlig tjeneste på moderne menneskers premisser. Lokalitetene virker enorme, fordi det ikke finnes skranker og heller ikke skillevegger mellom avdelingene. Den grunnleggende ideen er at boksamlingen og de andre tilbudene skal være mest mulig direkte tilgjengelige for publikum. Overalt er det behagelige stoler å synke ned i, med en bok, en avis, en tegneserie. Umiddelbart får du lyst til å bli værende en stund. Mest av alt kan du tenke deg å flytte inn.     Barneavdelingen er en studie for seg. Side om side med bøker og annet lesestoff finnes en mengde fantasifullt, fascinerende leketøy, beregnet på å beskjeftige barn når de vil ha en pause fra lesningen. Det er et sted å bli knyttet til, å bli inkludert i bøkenes verden for livet. Biblioteket oppfyller en vesentlig demokratisk funksjon på en mønstergyldig måte Det mest slående innslaget er likevel IT-tilbudet. Mens det normale ved et norsk bibliotek er at publikum må slåss om tilgang til et par maskiner, innkjøpt over et budsjett som er så stramt at bibliotekarene har skyldfølelse for å bruke penger på annet enn bøker, står pc-ene på rad og rekke i Silkeborg. Ingen behøver å bestille tid. Hver klokketime skjer utskiftningen foran skjermen av seg selv, og som regel er det ikke lenge før en ny maskin er ledig. Av hjertens lyst kan du surfe på nettet. Barn og unge kan velge og vrake blant hele spekteret av spill. Dersom du trenger det, står et kompetent personale parat til å instruere og tilrettelegge. Biblioteket utgjør den ideelle innfallsporten til den nye informasjonsteknologien, og oppfyller dermed en vesentlig demokratisk funksjon på en mønstergyldig måte. PC-ene står på rad og rekke ... Nøkkelbegrepene i Silkeborg-bibliotekets definisjon av sin virksomhet er Opplevelse,Viten og Opplysning. Egentlig er selve ordet bibliotek, med sitt fokus på boken, avlegs og misvisende om et tilbud med den variasjonsbredden det her er snakk om. Informatek ville være en mer dekkende betegnelse. Kort sagt: Biblioteket i Silkeborg befinner seg på høyde med nåtiden. Det kommer ikke diltende etter, slik norske bibliotek har for vane. Burde det ikke være en selvfølge at biblioteket fungerte på denne måten? Hvorfor er det ikke slik i Norge - på noen få, hederlige unntak nær? Svaret finner vi i den grunnleggende forskjellige innstillingen til bibliotekstjenestene som er rådende i Danmark og i Norge.     Norske kommuner er pålagt å ha et bibliotektilbud. Mer eller mindre trangsynte lokalpolitikere ser på driften av biblioteket som en sur forpliktelse, en institusjon som aldri kan forventes å bli prioritert fremfor skole eller aldershjem. De færreste kommunestyrer har en ekte forståelse av bibliotekets samfunnsmessige verdi. Det er en ond sirkel: Fordi biblioteket sultefòres, er den samfunnsmessige verdien tilsvarende begrenset og dermed vanskelig å få øye på. Biblioteket har en økende samfunnsøkonomisk betydning I Danmark - forøvrig også i andre skandinaviske land, med Finland som nok et lysende eksempel - har de oppfattet hvilken nytte man kan få av bibliotekene, dersom det satses nok. Som trivselsfaktor har et velutrustet bibliotek sin egenverdi. Men i tillegg har det en økende samfunnsøkonomisk betydning. Vinnerne i dagens og morgendagens stadig mer konkurransepregede verden er de nasjonene som kan oppvise en befolkning med et høyt generelt kompetansenivå. Som instrument til å heve allmenndannelsen, og dermed ruste befolkningen til å møte de stadig tøffere utfordringene, er et tidsmessig biblioteksvesen uovertruffent. Bibliotekene gå for lut og kaldt vann For meg er det er en gåte at vi nordmenn, såpass sårbare som vi i kraft av vår fåtallighet faktisk er, kan tillate oss å la bibliotekene gå for lut og kaldt vann. Mens altså våre nabofolk, som vi historisk sett alltid har kjempet for å holde oss på høyden med, er smarte nok til å oppfatte dette som et sentralt satsningsområde. Ved siden av å ruste opp skolen, finnes det knapt noen offentlig investering som vil forrente seg bedre enn en radikal oppgradering av bibliotektilbudet. Dersom ikke de berømmelige oljemilliardene kan anvendels til en slik pengeplassering, som noe å falle tilbake på når brønnene er tomme og vi igjen må stole på våre evner, er det i praksis ingen mening i å drive langsiktig strategisk planlegging i Norge.     Det som mangler i det norske samfunnet, er en helhetlig tankegang når det gjelder kompetanseutvikling. Ikke bare er det slik at det enklte bibliotek lever på vekslende kommunal velvilje. Symptomatisk nok sorterer biblioteksvesenet, som burde spille en nøkkelrolle i kompetansesamfunnet, under et annet departement enn undervisningsintitusjonene. Dårlig politisk håndverk på dette feltet har utviklet en tilfeldig, fragmentert struktur som gjør det vanskelig å utnytte, effektivisere og modernisere bibliotekvesenet som ressurs.     Om det er ett felt der kommunene bør pålegges å holde en minimunsstandard, båret oppe av øremerkede statlige midler, må det være bibliotekstjenestene. Det er et område som er såpass avgjørende for vanlige folks ve og vel, for ikke å snakke om nasjonens fremtid, at rammebetingelsene ikke kan dikteres av vårknipen i kommuneøkonomien. © 2000 by Erling Gjelsvik Erling Gjelsviks rapport fra Silkeborg blev første gang trykt i BergensAvisen den 27. juli 2000. Silkeborg Bibliotek takker Erling Gjelsvik for venlig tilladelse til at måtte publicere artiklen på internettet. Links om Erling Gjelsvik Erling Gjelsvik er en kendt forfatter i Norge med flere dramatiske værker og romaner bag sig. KulturNett.No Bergen Offentlige Bibliotek. Vestlandsforfattere Aftenposten Publiceret 6. september 2000. Opdateret 5. januar 2005. Webredaktøren.